Føler meg veldig tom og gleden er borte hvor dagene er like hverandre. Det er ikke noe spesielt som skjer lengre. Eg trudde aldri eg skulle savne det å være kald, vått eller sliten på den måten eg er vandt med, men eg savner det mye mer enn eg trudde.
Eg har hele tiden vært en sofagris og har alltids foretrukket sofakroken, men det endret seg. Nå har eg ikke noe å se fram til igjennom dagen lengre, skulle så gjerne hatt deg tilbake men det funker ikke. Eg er deprimert, sint, lei meg og klarer ikke å akseptere at eg har mistet deg fordi det er ikke riktig i mitt hode. Hvordan komme meg tilbake til en glad hverdag igjen, hvordan skal eg klare å komme meg videre når eg ikke har min teddybjørn på 600kg lengre ?
Livet mitt er ikke en dans på roser, det har det ikke vært heller men nå så føler eg bare at livet mitt er satt på pause selv om det er en ny dato for hver morgen som kommer. Eg sitter fast på den 19.08.2024 hvor eg ikke kommer med noen vei, uansett hva eg prøver på så kommer eg meg ikke lengre på stien.
Folk sier at motgang vil gjør deg sterke når du kommer til toppen, men når eg toppen i sikte. Eg har vært på en ryggsekk med flere 1000 kg og det sier at du blir sterkere og sterkere. Men hvor mange flere kg skal eg måtte bære på ? Eg er sliten å lei. Angsten, uro å noe hallusjoner har kommet tilbake på et verre nivå, sliter med søvnen selv om eg tar medisiner for den. Eg kjenner på en ensomhet som ikke vil forsvinne, ja eg har familien, kjæresten og katten vår men selv om eg har det så er ensomheten større. Hvordan skal eg håndtere alt ? Eg er ikke den sterkeste, eg er liten og lei.
Hva mer skal eg gjøre for at ting skal bli så mye bedre ? Eg har ikke så mye mer og gi heller. Eg kjemper for din del Mari men eg er sliten. Eg skulle ønske at livet var mer rettferdig enn hva det er.
Â
ha en flott dag videre
