Hei alle sammen.
Kan nok si det at dem siste ukene og mnd har ikke vært det beste for meg, eg sliter mye å akseptere at Mari er borte å det at det er 2mnd siden i dag. Eg sliter veldig med og falle til ro med en hverdag som ikke handler rundt hest og spesifikke tider å holde seg til for at eg skal rekke alt.
Kjenner veldig på di triste følelsene fra eg våkner til eg legge meg, ja eg prater å vlogger på Snapchat men det er en så enorm tristhet som bare henger over skuldrene på meg. Og eg vett at tiden framover har ikke vært lett psykisk selv når eg hadde Mari, men det å ikke ha Mari i tiden framover der hun har vært min klippe blir tungt.
Eg kjenner eg blir sliten av å ha det slik å hele tiden kjenne på det, hvor eg ikke klarer å se ting som eg syntes var koselig før med glede. Eg har prøvd å vært med familien på grilling og selve grillingen var hyggelig, men da eg skulle trekke meg litt unna fordi følelsene tokk over hånd og da tokk det ikke lang tid før eg knakk sammen fordi eg mentalt så for meg Mari stå rett over på andre siden av vannet og gresse mellom trærene, hvor tårene da begynte og renne. Eg tenkte jo at det at skogen kan bli tøff å se men eg trudde ikke at det skulle stemme. Har vært i skogen den 1 gangen etter eg mistet Mari, og ikke mer fordi det er vondt.
Deprasjonen er verre enn noe sinne og eg var ikke klar for å kjenne så kraftig på den selv om eg kunne anta å tenke meg at den ville komme. Men å kjenne på den er noe eg ikke liker, eg er ikke meg selv og når eg har det som værst så er det kjæresten som eg tar alt dette utover noe han ikke fortjener i det hele tatt, men det er jo noe som komme automatisk uten at eg mener noe vondt med det. Han vil jo bare hjelpe men eg lar han ikke. Det var Mari eg gikk til og støttet meg på men nå har eg ikke Mari å støtte meg på lengre.
Eg er jo uendelig takknemlig for å ha en kjæreste som står med meg i tykt å tynt uansett hva, selv om han får det tøft når eg tar alt utover han. Kjæresten gjør jo ikke noe galt.
Takk for nå, og håper at dere alle har en flott kveld og natt videre.