Hei.
Eg og kjæresten har dem siste dagene vært hos min mamma etter vi flyttet tingene våres inn i den nye leiligheten da kjæresten så at det hadde vært noe vannlekkasje i taket, noe som vært fikset samme dag og dagen etterpå. Og mens dette må tørke 100% så blir vi og katten vår hos dem fram til rundt den 20. denne mnd.
Noe som er koselig sefølgelig ikke misforstå meg men eg synest det gjorde hele flyttebiten og alt annet mye mer komplisert. Og eg har fått mer ansvar på å prøve og lage den nye leiligheten til et hjem da kjæresten fant 3 ting totalt hvor 2 av dem er småting som fikses veldig fort. Som igjen gjør at han ikke fikk følelsen av at han ville trives, noe som han skal få lov til og føle men som gjør at eg føler meg veldig alene i alt dette. Og det har eg sagt til han, eg vil heller ikke snakke for mye om leiligheten til han heller fordi da han tenker mer på situasjonen en når eg ikke sier alt for mye om det. Og det skal eg respektere, men er slitsomt å føle på det å være alene om å skape et hjem hvor vi skal bo sammen. Eg vett jo at han skal prøve over tid men skulle ønske at dem små feilene ikke hadde dukket opp for hans del kan eg vel si for da hadde han sluppet og tenkt på dem.
Men det vi eier og har er ihvertfall i den nye leiligheten og venter på å bli pakket ut og få sin plass der det hører hjemme til syvende og sist, noe eg må starte med når alt er klart til å flytte inn inn da det ikke kan gjøres enda siden ting skal tørke helt. Og ikke vare skal eg rydde ut av tingene våres men også starte den evige bestillingrekken med møbler litt og litt for dem neste 6mnd.
men uten om det vi har skrevet ned på papir så vett eg ikke helt hva eg ønsker å ha i leiligheten enda av andre saker som hyller, blomster inne og ute, terresen vår og ikke minst plenflekken vi har. Det blir en tøff og brutal start flere mnd fram i tid men eg skal få det til og funke på et eller annet vis. Vett bare ikke helt hvordan enda.
Å vis det er noen som har tips til hvordan eg kan få kjæresten overbevist om at han kommer til og få følelsen av at det kan bli et koselig hjem så gjerne kom med forslag fordi eg føler meg dratt mellom barken og veden sånn det er nå.
Og vi har vært utrolig heldig som har fått hjelp til bolig innen veldig kort tid av kommunene vår noe ikke alle får så kjapt, også det at vi har fått leilighet med 2 soverom er heller ikke stander med mindre det er barn i bilde.
Så eg ser potensialet med leiligheten, muligheter, trygg plass og hvor vi kan bestemme ting selv uten å ha sure, grinete, irriterte, frustrert å utrygge huseiere rundt oss. Og det er det eg ønsker for oss og katten vår Loke.
Det gjenstår bare å se hva som vil skje i etterkant når vi skal flytte inn og eg starter jobben med å lage et hjem for oss. For min egen mentalitet så trenger eg en plass der eg kan slappe av å være for meg selv uten å ha en huseier som puster meg i nakken 24/7 og det vett eg at kjæresten også ønsker innerst inne, bare at dæ sitter langt inne.
Og det og se muligheter sitter ende mer inne, jævla langt inne. Skulle ønske ting var bedre for å være ærlig.
Vi blogges.