Hei

Desember har i mange år vært en tøff mnd for meg men siden eg mistet hesten min den 19.08.24 så er desember bare enda tøffere og verre en noen sinne. Eg kjenner ekstremt mye på savnet og det og åpne adventskalender med Mari hver dag for og telle ned til julaften, vi hadde jo en flott tradisjon på det og ikke minst så savner eg alledisse små filletingene som å ordne kraftforet hennes, hakke løs is i vannbøtta ute. Det er er helt rart å kjenne på et slik savn som egentlig er noe som ikke trudde at eg skulle kjenne på. Mnd etter August har Sefølgellig vært tøffe å vonde men det å være i Desember nå å det at julaften er om 4 dager er vanskelig og akseptere fordi eg kommer ikke til og starte jul uten Mari slik eg har gjort i så mange år nå og det er jo en helligdag hvor ting å alt skal være en kos men for meg er det bare sorg i år.

Det å feire nyttår er jo også noe som skal gi glede og kunne si farvel med det gamle året og la det ligge der og få nye gleder i det nye året som kommer men for meg er nyttår helt ødeleggende fordi eg kommer ikke til og gå inn i 2025 med hjertehesten og dem drømmene eg en gang hadde, eg klarer ikke å se hvorfor eg skal feire et nytt år? hva er det å feire? for meg er det vanskelig om ikke umulig å se muligheten til og feire. Godt mulig det er depresjonen som snakker på den, det skal eg ikke legge skjul på akkurat nå! Kjenner meg ganske så utslitt og det å være så trøtt å sliten av å kjempe den kampen eg gjør nå som egentlig bare har blitt så mye tøffere enn eg kunne forstille meg er slitsomt i seg selv, skulle ønske at 2024 ikke var året som knuste meg på alle mulige måter.

I dag er det 4mnd siden eg kjente på det verste eg noensinne har kjent, 4mnd siden eg la en del av meg til siden, 4mnd siden eg kjente den varme myke mulen for en siste gang, 4mnd siden eg strøk over ryggen din for en siste gang, 4mnd siden eg leiet deg på ridebanen noen minutter før for siste gang. Selv om eg har holdt ut til nå så vett eg ikke om eg holder ut så veldig mye lengre. Eg kjenner på en evig slitenhet, trøtthet, tristhet og tomrommet som ikke lar seg fylle.

Eg har dekorert et mini juletre (som eg hedret til deg, høres teit ut eg vet) som kompisen min hentet fra skogen for å kunne prøve å kjenne litt på julestemningen selv om eg ikke har jenta mi å feire julen med, tankene om å akseptere at eg taper kampen har også komme uansett hvor lite eg ønsker dem. Det er noe eg ikke får styrt eller kontrollert men eg kommer ikke til og skrive for mye og hva eg egentlig tenker på da eg aldri vett hvem som leser dette eller ikke, men dem som sliter psykisk vil nok skjønne hvorfor ganske lett.

Er ikke alt som egner seg til og skrive offentlig.

Skulle så gjerne ønske at julen kunne være det samme kos messig som den alltids har vært selv om eg mangler jenta mi, eg har hun ikke med meg fysisk men hunpasser jo på meg fra himmelen også på, men for meg er det ikke det samme uansett hvor mye eg skulle ønske det. Eg vil så gjerne kjenne glede og kos i år men for meg er så utrolig vanskelig å se noe annet en sorg. Julen for meg blir tøffere enn noen sinne og eg vett at eg kommer til og knekke totalt sammen sikkert 10 ganger minst både når eg skal ordne meg, sminke meg, huske alt å ikke minst når eg sitter hos mamma å dem, eg vett egentlig ikke helt hvordan eg skal klare å gjøre meg fin og se ordentlig ut på utsiden når den dagen kommer til å påvirke meg så kraftig. Ser for meg at dem neste dagene fram til julaften blir vonde og ikke dem letteste å håndtere fordi det blir på en måte en slap in the face føles det ut som, det er jo ikke det men kan nok kjenne på følelsen.

Skulle så gjerne ha hatt flere positive ideer til hyggeligere å koseligere innlegg men eg klarer ikke og finne noe som eg kan skrive om som er glede akkurat nå, for eg har kun tunge, mørke å dystre tanker å følelser, kanskje eg klarere og å skrive et hakk koseligere innlegg i løpet av romjulen.

Må kunne være lov å ønske det men tror egentlig at 95% av innleggene som blir skrevet her er den kalde harde sannheten som ikke er så fin eller som er pyntet på. Eneste eg gjør om dagene er jo å sitte inne i stue eller på hobbyrommet hvor eg har minneveggen for Mari, eller så legger eg ut triste tiktok`s for ¨så dele filmene på både facebook, instagram og youtube som reels som minnevideoer av Mari.

Men det er ikke så mye mer eg kommer på å skrive nå så det blir vel slutten på dette innlegget, så håper eg at dere alle får en flott julaften å får det dere ønsker dere i julegaver så snakkes vi nok en annen gang.

Vi blogges.