Hyttetur i sverige

Sverigetur

 

På fredag vært det en spontantur til Sverige for meg med familien, ikke noe som var planelagt for min del men koselig (eg reiste i stedet for broren min da han ikke følte seg tipp topp dagen før avreise) . Reiste ganske så tidelig på fredags morningen og måtte vente med å sjekke inn da vi var der en stund før, men vi utnyttet tiden til og kjøre rundt å sjekke ut plasser for å få tiden til og gå.
Var mange fine plasser å se og ikke minst familietiden og minnene som vært laget med. Kan vel si at skulle gjerne ønske at kjæresten også kunne bli med men det gikk ikke da det ikke var booket nok plass så han vært hjemme med katten vår.

Var på Daftö camping som vi leiet hytte, onkelen min var også der.

Utrolig fint å se dette

 

Historien rundt vikingtiden er ikke min sterkeste interessefelt men eg setter utrolig pris på den familitiden som også er med og koser meg uavhengig av hva eg reiser rundt å ser på. og dette var spesielt å se.

En flott foss ved parkingen som var ved bilde 1

 

Utrolig flott å se utover her, fine farger også.

 

Et flott lite tre

 

Etter dette så var det og kjøre litt videre for å drive tiden og da kjørte vi og endte opp på en parkeringsplass hvor vi fikk sett både havet og noen homler utpå for å ta litt bilder å strekke på beina.

Nydelig utsikt også her

 

Etter vi hadde vært ute her for og både fordrive tid, strekke bein å tatt bilder så var det kort tid igjen før vi skulle sjekke inn så da kjørte vi tilbake til parkeringen på daftö canping for å avvente på å sjekke inn og få utlevert hytte. Noe som var ganske så greit. Satt og ventet i 15min før vi fikk utlevert hytten vi skulle bo i.

Utrolig tøft å kreativt metode å dekrorer hovedinngangen til resepsjon for spöktober

 

Etter innsjekk og overlevert nøkkel til hytten så møtte vi på onkel å dem oppe ved hyttene og fikk bært inn sakene våres fra bilen. Vært en koselig helg men eg kjente på den biten første dagen kvelden at eg ikke passet inn men det er noe eg vett om og bare må se bort i fra. Så gikk bedre og bedre utover kvelden da eg vært mer å mer kjent med nye folk. Tenkte mye på Mari også så kom noen tårer mens vi satt på verandaen til onkel sin hytte så eg og mamma bestemte seg for og gå en tur for å utforske campingplassen.
Og det var både gøyale spørsmål underveis på veien som vi kunne svare på men også en fitness del, prøvde noen av dem men ikke mange. Styrken var ikke med meg for å si det slik.

Dette treet minte meg veldog mye om treet the whomping willow i Harry Potter filmen.

 

Vi fant også sopp ute i skogen der langet veien, noe mamma tokk med seg tilbake til hytten vår. Ettersom kvelden kom så var det kos med både god stemning og noe alkohol. Og eg prøvde sefølgelig luen til onkel, kan vel si at eg ikke syntes eg passet den like bra som onkel.

Ikke helt vikingvibe syns eg selv men jaja

 

Lørdag så var det både fellesbilde, kjøre for å utforske å se nye ting, spille minigolf og ikke minst spise verden beste rett nemelig fårikål, elsker fårikål og det var digg middag.
Kjøreturen for å se nye ting var ganske koselig og det var mye fint og se på turen. Både naturen og hellerister.

Veldig fint å se

Fikk tatt mange bilder av dette men tar ikke med alle, men veldig mye fint å spennende å les om også.

Møtte så søstera mi å hennes kjæresten som kom med båten deres og da var det rett opp for å spille golf. Det gikk ikke superbra for min del gøy var det selv om eg hadde fått murrende hodevondt.

Golf er nok ikke det eg kommer til og satse på

 

❤️

 

Dette var det en stilling minigolf bane. Søsteren min ikke en del av den da, men et bilde måtte eg nesten ta av hun når hun stod der.

 

Mye stilling og bra dekorasjon både slik som dette men også på hver minibane

 

Etter minigolf var det tid for god middag noe som ikke slo feil. Vært litt alkohol for meg også men siden eg fremdeles hadde noe murrende hodevondt så vært det ikke så mye alkohol lørdagskveld. Hadde planer om og kose meg mer med det men sånn vært det. Så da var det bare og slappe av i hytta til eg skulle legge meg og heller fokusere på det. Men alt i alt en koselig dag.

Søndags morning så var det tid for å rydde opp tinga mine å begynne og pakke det ned i sekken igjen før det vært en fellesfrokost og utvasking av hytta før turen gikk hjem igjen til Norge men før avreisen fra daftö camping så vært litt bilder av hvordan dem hadde dekorert utenfor.

Kjæresten hadde stort ønske om at eg skulle ta med pynten hjem til Norge. Det gjorde eg ikke, skulle få stå der det stod.

 

En ganske så vellykket og flott helg selv med noe angst, savn etter Mari og tårer som trillet. Men eg prøvde så godt eg kunne å være et godt selskap.

 

Snakkes til neste gang og ha fortsatt flott dag og uke.

 

 

 

 

Sorg tar over hverdagen 😞

Stille.

Dagene går i det samme, sitter hjemme å enten ser på YouTube, serie eller film å vis det ikke er noe av det så spiller eg sims 4.

Hverdagen har blitt tomme og ensomme uten Mari, eg som er en sofa gris uten like og som hater kulde og vinter kjenner at eg savner å fryse mens eg forer Mari, trener hun, steller hun eller pusser utstyr. Eg trudde aldri eg skulle savne det og være kald, vått å sliten på den måten, men vist faen kjenner eg på savnet. Men uansett hvor mye eg savner det så klarer eg ikke tanken på å skaffe meg forhest. For du var den eg ville ha Mari, eg vil ikke ha noen andre.

Folk som følger meg på sosiale media har spørt meg om hvorfor eg ikke ønsker forhest?
Og svaret mitt er enkelt: bare tanken på å reise i en stall, passe på en hest, trene den, bli glad i den og falle for en ny hest som ikke er min gjør meg lei meg. For er bare 1 hest eg vil passe på, trene å være glad i men den hesten er ikke her lengre.

Eg skulle ønske at sorgen å tomrommet ikke var det som tokk over kroppen min, psyken min å hverdagen min men det eneste eg kjenner på er det.
Eg vil så gjerne se glede i livet men det får eg ikke til.

Det å kjenne på tapet fordi du måtte ta det tøffe og vanskelige valget  av dyr som står deg nær unner eg ikke min værste fiende en gang, for det er så vondt å vanskelig og håndtere i ettertid.

Hvorfor kan ikke livet mitt være enkelt for bare en liten stund ? Motgang gjør alt så mye verre.
Det er 1mnd og 1 dag siden eg sa farvel til deg Mari, men smerten eg kjenner på gjør at det føles ut som i går og ikke 1mnd og 1 dag siden.

Ja eg kunne snakket med legen min om dette og at det å miste Mari har gjordt meg deprimert og knust i en million biter men hva hjelper det når hjelpen i Norge ikke er der!
Å eg vett ikke hvordan eg kommer meg ut av dette heller for det å glemme hva som skjedde den 19.08.2024 er ikke noe eg glemmer på en veldig lang tid og eg kommer aldri til og glemme det heller.

Det er mye tårer hver dag

 

Skulle gjerne ha skrevet et bedre innlegg men bloggen min handler jo om mitt liv som er preget av mental helse og hest. Det er ikke så mye innlegg om hest lengre men eg skriver nok noen innlegg om det men det får bli når eg kjenner eg orker det. Og eg kommer nok til og skrive 2-3 innlegg om Mari i året for å hedre hun men tror ikke det blir mer en det.

 

Vi snakkes til neste gang ❤️

 

 

 

 

 

Dagene uten deg Mari 💔

Føler meg veldig tom og gleden er borte hvor dagene er like hverandre. Det er ikke noe spesielt som skjer lengre. Eg trudde aldri eg skulle savne det å være kald, vått eller sliten på den måten eg er vandt med, men eg savner det mye mer enn eg trudde.

Klarer ikke mer !

Eg har hele tiden vært en sofagris og har alltids foretrukket sofakroken, men det endret seg. Nå har eg ikke noe å se fram til igjennom dagen lengre, skulle så gjerne hatt deg tilbake men det funker ikke. Eg er deprimert, sint, lei meg og klarer ikke å akseptere at eg har mistet deg fordi det er ikke riktig i mitt hode. Hvordan komme meg tilbake til en glad hverdag igjen, hvordan skal eg klare å komme meg videre når eg ikke har min teddybjørn på 600kg lengre ?

Livet mitt er ikke en dans på roser, det har det ikke vært heller men nå så føler eg bare at livet mitt er satt på pause selv om det er en ny dato for hver morgen som kommer. Eg sitter fast på den 19.08.2024 hvor eg ikke kommer med noen vei, uansett hva eg prøver på så kommer eg meg ikke lengre på stien.

Folk sier at motgang vil gjør deg sterke når du kommer til toppen, men når eg toppen i sikte. Eg har vært på en ryggsekk med flere 1000 kg og det sier at du blir sterkere og sterkere. Men hvor mange flere kg skal eg måtte bære på ? Eg er sliten å lei. Angsten, uro å noe hallusjoner har kommet tilbake på et verre nivå, sliter med søvnen selv om eg tar medisiner for den. Eg kjenner på en ensomhet som ikke vil forsvinne, ja eg har familien, kjæresten og katten vår men selv om eg har det så er ensomheten større. Hvordan skal eg håndtere alt ? Eg er ikke den sterkeste, eg er liten og lei.

Gi meg fred 😞


Hva mer skal eg gjøre for at ting skal bli så mye bedre ? Eg har ikke så mye mer og gi heller. Eg kjemper for din del Mari men eg er sliten. Eg skulle ønske at livet var mer rettferdig enn hva det er.

Depresjon er en skummel og usynlig lidelse.

 

ha en flott dag videre