Hei
Å leve et liv uten min firbeinte venn er ikke noe eg vil eller ønsker men dem siste ukene har vært en utfordring for psyken for å si det mildt, eg føler at uansett hva eg gjør så er det ikke godt nok. Eg koster ikke bra nok, bidrar ikke bra nok, bruker for mye flis, snakker for mye, føler at alle tror eg er ganske så dum og ikke vett ting, eg trener ikke hesten min nok, eg gir ikke hesten min nok stell. Alle disse små tingene som egentlig er småtteri men som eg føler på hver eneste dag fordi eg har fått så mange påpekelser osv.
Eg vett ikke om eg skal tvinge meg selv til og holde ut i 3år til fks med det samme opplegget for å så knekke verre enn noen sinne eller skal eg lage en Finn annonse for å prøve å selge min bestevenn i håp om at det er noe der ute som er villig til og ta over hun selv om det knuser meg totalt, bare tanken på det får meg til å ville grine. Hva skal eg gjøre når det ikke fungere å snakke om det å at eg kan si hva eg mener å føler. Vi har prøvd den prate biten flere ganger men uten hell så hva skal eg da gjøre.
Eg vil ikke ta det valget med å legge min aller bestevenn ut til salgs men hvilke alternativ har eg vis eg ikke er sikker på at eg kommer til og holde ut i 3år til. Mari fortjener å ha en eier som trives og som ikke går rundt å er nervøs for å gjøre feil, som tenker på alt mulig.
Eg har lovet Mari, meg selv og gamle eier at Mari skal være hoss meg til den dagen hun går bort men sånn som det er nå så blir eg revet i fillebiter litt etter litt for hver dag som går. Godt mulig at eg er trangsynt, å legger meg opp i filleting men når eg føler at eg er den eneste som får påpekelser osv så er det valsneklig.
Eg kjenner at eg er lei, men vett ikke hva eg skal gjøre men mye tyder på at eg må ta det valget om å legge min aller bestevenn ut for salg å miste min kompis, støtte å det som holder meg på beina.
Hvordan skal eg kunne si hade ? Og vis det ender med det så må eg håpe at noen vil kjøpe hun vis ikke så er siste utvei enda verre.
Så hva i helvete skal eg liksom gjøre med det ?
Hestesporten skal heie folk fram ikke få dem til å føle seg dritt, men det er akkurat det hestesporten har fått meg til å føle. Når et stallmiljø har gått så langt at eg har mistet gleden å kan risikere å miste det eg brenner for så har ting gått alt for langt å da mener det virkelig for langt.
Vi blogges.