Dagen i går var vanskelig, den var tøff og det valget eg tokk i går var et av dem værste å tøffeste valget eg noen sinne har gjordt. Eg prøvde å selge deg men uten hell og med min mentale helse som var begrunnelsen basert på alt som har skjedd. Eg har opplevd mye av det dårlige innen hestesporten dem siste mnd og det har vært tøft. Reaksjonen min selv om eg valgte det reneste å roligste alternativer så var eg ikke klar for hvordan eg reagerte.
Den 19.08.2024 var dagen eg gruet meg til og ikke ønsket at skulle skje. Men den skjedde, eg har griner siden du gikk bort i går og sovnet stille inn. Du er det beste som noensinne har hendt meg og hvem skulle tro at eg traumatisert kaldblodstraver skulle bli min drømmehest på alle områder. Du reiste til regnbuehimmelen for å gå over den å komme til dem grønne enger men fy faen så eg savner deg. Selv om dette var det beste for deg så er det virkelig det værste for meg.
Du var mitt alt, å du var så mye mer en bare en hest. Vis eg forsvant eller ikke var ved din side så skulle du stoppe opp for å vente på meg og se etter meg. Det samme gjorde du mot kjæresten.
våre første 2 år sammen brukte vi på å bygge tillit å skape et bånd, vi hadde god tid på oss. Du ville ikke bli tørt i ansiktet men etter noen år med tillitsbygging så fikk eg lov til å stryke deg i pannen å gå under magen din. Du var den hesten alle sa å mente at ikke kom til å bli noe med tiden. Men vist faen beviste vi dem alle feil. Du vært flink å du fikk til mye bare du fikk tid å lov til å gjøre feil uten å bli straffet urettferdig.
Eg ha deg et løfte om at aldri skulle gi deg opp, det spilte ikke noe rolle om du var sur, sta, farlig, uforutsigbar eg skulle aldri gi opp. Eg ga deg også et løfte om at eg var ditt siste hjem, til syvende å sist så holdt eg det også, selv om gamle eier ga meg tillatelse for noen år siden om at vis eg måtte selge så fikk eg lov. Men det er et løfte eg aldri ønsket å bryte ovenfor hverken han eller deg min fine Mari.
eg viste at eg ville miste deg men eg viste ikke om det var til salg eller avliving. Og eg ønsket heller at du skulle få leve men med såpass mye usikkerhet på om det noen der ute som hadde gitt deg tid og det du trengte så var avliving det beste for deg, risikoen for at du skulle bli en kasteball igjen var for stor.
så eg tok det valget om å la deg slippe vis eg ikke fant det perfekte 10stjernes hjemmet il deg.
hvordan eg skal leve uten deg vett eg ikke, da du pustet ditt siste pust så tokk med 95% av meg også. Eg har ikke mange prosenter igjen da du var en så stor del av meg og den eg er. Men å være egoistisk klarte eg ikke. Du fortjener ikke å stå rett opp å ned å forfalle, så selv om det var det værste for meg å miste deg då var det til syvende å sist det beste for deg.
skulle bare ønske at det som var beste for deg ikke var det værste for meg.
men å ha en del av halen din blir feil, for du skulle jo ikke bli borte så alt for fort, vi hadde så mye mer som vi skulle oppleve sammen som vi aldri fikk.
vi skulle deler flere epler, gullerøtter å bursdager. Du vært 17år men kommer aldri til å bli 18. dette er ikke rett. Våre 7år et halvt år sammen var ikke lenge nok. Vi skulle ihvertfall hatt 5-10år til sammen på å skrive historie.
det er ingen hverken over eller under deg, det å finne en ny hest vil eg ikke. Eg vil bare ha deg. Du kan aldri erstattes ikke med en godt grunnrid perfekt ridehest kan erstatte deg. Du er mitt alt å komme alltids til å være mitt alt uansett hvor lang tid det går.
Du er dypt savnet jenta vår ❤️💔🕊️
Du er borte jenta vår, men aldri glemt.
hvil i fred vår kjære vakre Mari 🕊️🕊️💔
Vår bok sluttet for fort 💔 det mangler så mange deler av denne boken som er uskrevet.
Du glemmes aldri å et minnelys står tent 24/7 bare for deg, står med tingene dine som henger på minneveggen å der skal det stå 💔🕊️❤️ vi er sønderknust alle som en.