Mitt liv med hest og mental helse

Ikke enkelt…..

Tiden som har gått siden sist innlegg har egentlig bare vært både slitsom og ok alt etter hva som har skjedd, har vært stille, flytting, diskusjoner, tårer, selvmordstanker ja eg skrev selvmordstanker men eg har klart å kjempe mot dem enn så lenge. Men kroppen er sliten å psyken er i kjelleren. Eg spiser 99% av tiden hver 3 dag fordi eg ikke er sulten, følelsen av sult er mer og mer borte. Søvnen er langt fra bra fordi eg sover til langt ut på dagen fordi selv om eg tar sovemedisinen min så ligger eg våken på natten og tenker rett å slett fordi eg ikke klarer å få hode mitt til og koble av når eg skal legge meg og sove. Alt er vanskelig, det er vanskelig å holde motet oppe for å ha et håp om at livet vil bli bedre fremover. Eg sitter stort sett bare hjemme og ser på film, serie eller chatter med folk på melding eller via video chat men det er det eg gjør. Eg er vandt med det fordi det er hvordan livet mitt rett å slett er å har vært så lenge eg kan huske egentlig.

Og eg har enda ikke funnet ut hvem eg er lenger heller enda eg vett bare at det er vanskelig, eg vil egentlig ikke være her men eg kjemper jo som 1 idiot for å holde hode over vannet for at fallet ikke skal bli for hardt eller langt ned. Men hvordan skal eg egentlig klare å holde meg oppe når beina mine føles som gele, prøver og se framover men tankene eg har i hode vil alltids være der uansett hvor mye eg trykke dem ned eller hvor mye eg finner på å drive med. Skulle så gjerne ønske at eg kunne gå tilbake i tid og gjøre om det vonde og alt det drittet eg har vært borti men uten å miste dem få personen eg har blitt kjent med.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Eg setter alle andre fremfor meg sjøl uansett hvordan eg faktisk har det, og det kommer eg til og forsetta med heile livet. Og eg sette andre foran meg sjøl med et stort smil uten å nøle fordi det er slik eg er selv om det kanskje ikke alltids er best for meg selv.

Siden slutten av August i år så har eg jo drive med ned pakking, flytting og det og komme meg på plass i ny leilighet hvor eg fram til nå trives veldig godt i, har også hatt besøk av ei god venninne fra den 19.August til 27.August som var veldig koselig og gøy, hvor vi hadde en skikkelig jente uke med film, matlaging, latter, alkohol, film og mer moro. Eg trosset mine egne følelser for å møtte ei i virkelighet fra tiktok i en stall, noe som Sefølgellig knakk meg til di grader fordi det er første gangen eg har vært i stall rundt hester etter eg sa hade til Mari som betydde alt for meg, eg  ville ikke la sorgen over hun stoppe meg fra å møtte et nytt menneske. Men eg fikk bekreftet at eg ikke er klar for å være rundt hester fordi eg kan ikke hilse på dem i det hele tatt uten å knekke sammen å falle sammen i bakken. Eg hadde håpet at eg kunne klare å se miljøet å være der uten å bli så påvirket av dem som eg gjorde men eg tokk feil. Eg og ex-sen min har kranglet nok til at eg har tatt avstand fra han som person fordi eg ikke orker å  krangle mer over mobil, vi kranglet flere ganger i August den mnd som eg ikke klarer lengre. Og eg har enda ikke tatt opp kontakten med han fordi eg ikke orker rett å slett, Vennskapet eg har prøvd å bygge videre på er et vennskap som ikke kommer til å fungere slik eg har håpet men sånn er det bare eg prøvde og feilet.

I stedet så har eg heller prøvd å fokusert på å snakke med venninner og andre som eg har blitt kjent med via tiktok men har også hatt noen angstanfall i mellom slagene som har gjort meg enda mer sliten en det eg alt er. Eg har måttet håndtere utenforstående på snap vloggen min fordi dem ikke klarer å feie for egen dør men skal feie for andres dør, ja eg er en offentlig person på snapchat men det gir ikke folk gode nok grunner til og uttale seg om hva som forgår mellom meg og min ex men dem gjør det uansett. Prøver å ignorere men det er ikke det letteste å gjøre heller når alt kommer til alt. Eg lar meg ikke pille på nesa lengre det sluttet eg med for flere år siden, men å sitte å prøve å forsvare meg fordi eg har fått følelser for en person som ikke kan styres som eg nå er sammen med. Det å sitte her å føle at eg må forsvare meg i en alder 31år på noe eg ikke kan styre synes eg blir så utrolig feil, eg har ikke vært aktivt på jakt etter en ny kjæreste men Sefølgellig når følelser dukker opp for noen så utvikles det og da blir det ny forelskelse og det er en positiv ting, og ja eg er glad for det.

Men er det 1 ting eg synes er så jævla barnslig av folk er at dem synes eg skal rive ex-sen min i stykker til et punkt hvor han ender med å ta selvmord, det er ikke  noe eg kommer til å gjøre, eg har selv blitt rivet i filler av komplette idioter så ikke kjenner meg en gang å eg vett hvordan det faktisk føles ut og det er ikke godt. Hvorfor er det en slik verden vi faktisk lever i ??? Hva er det som gjør at folk skal fysisk skal sitte en eller annen plass å si noe så stygt til en person dem ikke kjenner eller vett noe om. Nei eg er ikke fornøyd eller happy med hvordan ting har gått til helvete mellom meg og ex-sen min på venne fronten men eg vil aldri sende noen i døden fordi det er ingen som fortjener å ha et jævelig liv til den graden at dem velger å ta selvmord til syvende og sist, samme med at folk vil vite adressen til ex-sen min nei det har dem ikke noe rett til når hensikten er å banke han opp i verste tilfelle. Eg har holdt meg voksen i denne situasjonen mellom meg og min ex så hvorfor i helvete klare faen ikke uvitne idioter å gjøre det samme når det ikke gjelder dem ???? #mental health

Det eg fokusere på nå er rett å slett bare at eg skal reise å besøke den nye kjæresten min, det er mitt fokus nå.

Vi snakkes senere

Hei

Desember har i mange år vært en tøff mnd for meg men siden eg mistet hesten min den 19.08.24 så er desember bare enda tøffere og verre en noen sinne. Eg kjenner ekstremt mye på savnet og det og åpne adventskalender med Mari hver dag for og telle ned til julaften, vi hadde jo en flott tradisjon på det og ikke minst så savner eg alledisse små filletingene som å ordne kraftforet hennes, hakke løs is i vannbøtta ute. Det er er helt rart å kjenne på et slik savn som egentlig er noe som ikke trudde at eg skulle kjenne på. Mnd etter August har Sefølgellig vært tøffe å vonde men det å være i Desember nå å det at julaften er om 4 dager er vanskelig og akseptere fordi eg kommer ikke til og starte jul uten Mari slik eg har gjort i så mange år nå og det er jo en helligdag hvor ting å alt skal være en kos men for meg er det bare sorg i år.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det å feire nyttår er jo også noe som skal gi glede og kunne si farvel med det gamle året og la det ligge der og få nye gleder i det nye året som kommer men for meg er nyttår helt ødeleggende fordi eg kommer ikke til og gå inn i 2025 med hjertehesten og dem drømmene eg en gang hadde, eg klarer ikke å se hvorfor eg skal feire et nytt år? hva er det å feire? for meg er det vanskelig om ikke umulig å se muligheten til og feire. Godt mulig det er depresjonen som snakker på den, det skal eg ikke legge skjul på akkurat nå! Kjenner meg ganske så utslitt og det å være så trøtt å sliten av å kjempe den kampen eg gjør nå som egentlig bare har blitt så mye tøffere enn eg kunne forstille meg er slitsomt i seg selv, skulle ønske at 2024 ikke var året som knuste meg på alle mulige måter.

I dag er det 4mnd siden eg kjente på det verste eg noensinne har kjent, 4mnd siden eg la en del av meg til siden, 4mnd siden eg kjente den varme myke mulen for en siste gang, 4mnd siden eg strøk over ryggen din for en siste gang, 4mnd siden eg leiet deg på ridebanen noen minutter før for siste gang. Selv om eg har holdt ut til nå så vett eg ikke om eg holder ut så veldig mye lengre. Eg kjenner på en evig slitenhet, trøtthet, tristhet og tomrommet som ikke lar seg fylle.

Eg har dekorert et mini juletre (som eg hedret til deg, høres teit ut eg vet) som kompisen min hentet fra skogen for å kunne prøve å kjenne litt på julestemningen selv om eg ikke har jenta mi å feire julen med, tankene om å akseptere at eg taper kampen har også komme uansett hvor lite eg ønsker dem. Det er noe eg ikke får styrt eller kontrollert men eg kommer ikke til og skrive for mye og hva eg egentlig tenker på da eg aldri vett hvem som leser dette eller ikke, men dem som sliter psykisk vil nok skjønne hvorfor ganske lett.

Er ikke alt som egner seg til og skrive offentlig.

Skulle så gjerne ønske at julen kunne være det samme kos messig som den alltids har vært selv om eg mangler jenta mi, eg har hun ikke med meg fysisk men hunpasser jo på meg fra himmelen også på, men for meg er det ikke det samme uansett hvor mye eg skulle ønske det. Eg vil så gjerne kjenne glede og kos i år men for meg er så utrolig vanskelig å se noe annet en sorg. Julen for meg blir tøffere enn noen sinne og eg vett at eg kommer til og knekke totalt sammen sikkert 10 ganger minst både når eg skal ordne meg, sminke meg, huske alt å ikke minst når eg sitter hos mamma å dem, eg vett egentlig ikke helt hvordan eg skal klare å gjøre meg fin og se ordentlig ut på utsiden når den dagen kommer til å påvirke meg så kraftig. Ser for meg at dem neste dagene fram til julaften blir vonde og ikke dem letteste å håndtere fordi det blir på en måte en slap in the face føles det ut som, det er jo ikke det men kan nok kjenne på følelsen.

Skulle så gjerne ha hatt flere positive ideer til hyggeligere å koseligere innlegg men eg klarer ikke og finne noe som eg kan skrive om som er glede akkurat nå, for eg har kun tunge, mørke å dystre tanker å følelser, kanskje eg klarere og å skrive et hakk koseligere innlegg i løpet av romjulen.

Må kunne være lov å ønske det men tror egentlig at 95% av innleggene som blir skrevet her er den kalde harde sannheten som ikke er så fin eller som er pyntet på. Eneste eg gjør om dagene er jo å sitte inne i stue eller på hobbyrommet hvor eg har minneveggen for Mari, eller så legger eg ut triste tiktok`s for ¨så dele filmene på både facebook, instagram og youtube som reels som minnevideoer av Mari.

Men det er ikke så mye mer eg kommer på å skrive nå så det blir vel slutten på dette innlegget, så håper eg at dere alle får en flott julaften å får det dere ønsker dere i julegaver så snakkes vi nok en annen gang.

Vi blogges.

Hei.

For 7 dager siden så var ting tøft å eg kjente på meg selv at eg måtte si i fra til kjæresten som nå er min ex-kjæreste om hva eg følte og tenkte. Og eg kjenner det på meg etter eg mistet Mari at eg vett ikke hvem eg er lengre eller hva eg vil. Eg forklarte at eg må finne meg selv igjen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Eg klarer nesten ikke å vite hvilken fot eg skal sette forand det andre når eg går å da klarer eg ikke å være en stabil partner slik han fortjener det, eller generalt være i et forhold med noen. Han har i løpet av dem 2mnd og en halv mnd fått mer piss og dritt i tryne enn hva han har fått tilsaman i nesten 10år og det er helt ufortjent dritt. Han er ho bare snill og god å vil bare hjelpe meg, støtte meg og være der for meg selv om eg ikke tilater det. Dem siste mnd har eg blir fly forbanna bare han har gitt meg stryk på ryggen eller rørt meg i det hele tatt.
Det er ikke sunt og alt annet enn fortjent. Eg ønsket jo aldri og avslutte forholdet men eg kjente på en frykt for at dette skulle skje med meg lenge før eg mistet Mari og det sa eg til han, men ville aldri at det skulle bli til virkelighet. Selv om vi gjorde det slutt med vennskap så føles det fælt å gjøre mot han fordi han har ikke gjort noe for å fortjene det heller og fram til han finner en egen plass å bo så bor han hos meg, men eg må virkelig finne ut hvem eg er uten Mari.

Skulle bare ønske at eg kunne klare å være meg selv men eg er ikke det, eg er så langt unna meg selv etter eg mistet Mari at eg vett ikke om eg noen gang finner tilbake til den personen eg var.
Livet er ikke lett for noen men det er enda vanskeligere når eg sliter itilegg. Å eg hadde gjordt hva som helst for å kjenne den myke peisen over ryggen hennes, den varme myke mulen hennes og bare det å høre Mari vrinske når eg skulle hente hun 1 siste gang . Men det er ikke noe eg kommer til og gjøre.

Vi snakkes til neste gang.

Hei alle sammen.

Kan nok si det at dem siste ukene og mnd har ikke vært det beste for meg, eg sliter mye å akseptere at Mari er borte å det at det er 2mnd siden i dag. Eg sliter veldig med og falle til ro med en hverdag som ikke handler rundt hest og spesifikke tider å holde seg til for at eg skal rekke alt.

Kjenner veldig på di triste følelsene fra eg våkner til eg legge meg, ja eg prater å vlogger på Snapchat men det er en så enorm tristhet som bare henger over skuldrene på meg. Og eg vett at tiden framover har ikke vært lett psykisk selv når eg hadde Mari, men det å ikke ha Mari i tiden framover der hun har vært min klippe blir tungt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Eg kjenner eg blir sliten av å ha det slik å hele tiden kjenne på det, hvor eg ikke klarer å se ting som eg syntes var koselig før med glede. Eg har prøvd å vært med familien på grilling og selve grillingen var hyggelig, men da eg skulle trekke meg litt unna fordi følelsene tokk over hånd og da tokk det ikke lang tid før eg knakk sammen fordi eg mentalt så for meg Mari stå rett over på andre siden av vannet og gresse mellom trærene, hvor tårene da begynte og renne. Eg tenkte jo at det at skogen kan bli tøff å se men eg trudde ikke at det skulle stemme. Har vært i skogen den 1 gangen etter eg mistet Mari, og ikke mer fordi det er vondt.

Deprasjonen er verre enn noe sinne og eg var ikke klar for å kjenne så kraftig på den selv om eg kunne anta å tenke meg at den ville komme. Men å kjenne på den er noe eg ikke liker, eg er ikke meg selv og når eg har det som værst så er det kjæresten som eg tar alt dette utover noe han ikke fortjener i det hele tatt, men det er jo noe som komme automatisk uten at eg mener noe vondt med det. Han vil jo bare hjelpe men eg lar han ikke. Det var Mari eg gikk til og støttet meg på men nå har eg ikke Mari å støtte meg på lengre.

Eg er jo uendelig takknemlig for å ha en kjæreste som står med meg i tykt å tynt uansett hva, selv om han får det tøft når eg tar alt utover han. Kjæresten gjør jo ikke noe galt.

Takk for nå, og håper at dere alle har en flott kveld og natt videre.

Sverigetur

På fredag vært det en spontantur til Sverige for meg med familien, ikke noe som var planelagt for min del men koselig (eg reiste i stedet for broren min da han ikke følte seg tipp topp dagen før avreise) . Reiste ganske så tidelig på fredags morningen og måtte vente med å sjekke inn da vi var der en stund før, men vi utnyttet tiden til og kjøre rundt å sjekke ut plasser for å få tiden til og gå.
Var mange fine plasser å se og ikke minst familietiden og minnene som vært laget med. Kan vel si at skulle gjerne ønske at kjæresten også kunne bli med men det gikk ikke da det ikke var booket nok plass så han vært hjemme med katten vår.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Var på Daftö camping som vi leiet hytte, onkelen min var også der.

Historien rundt vikingtiden er ikke min sterkeste interessefelt men eg setter utrolig pris på den familitiden som også er med og koser meg uavhengig av hva eg reiser rundt å ser på. og dette var spesielt å se.

Etter dette så var det og kjøre litt videre for å drive tiden og da kjørte vi og endte opp på en parkeringsplass hvor vi fikk sett både havet og noen homler utpå for å ta litt bilder å strekke på beina.

Etter vi hadde vært ute her for og både fordrive tid, strekke bein å tatt bilder så var det kort tid igjen før vi skulle sjekke inn så da kjørte vi tilbake til parkeringen på daftö canping for å avvente på å sjekke inn og få utlevert hytte. Noe som var ganske så greit. Satt og ventet i 15min før vi fikk utlevert hytten vi skulle bo i.

Etter innsjekk og overlevert nøkkel til hytten så møtte vi på onkel å dem oppe ved hyttene og fikk bært inn sakene våres fra bilen. Vært en koselig helg men eg kjente på den biten første dagen kvelden at eg ikke passet inn men det er noe eg vett om og bare må se bort i fra. Så gikk bedre og bedre utover kvelden da eg vært mer å mer kjent med nye folk. Tenkte mye på Mari også så kom noen tårer mens vi satt på verandaen til onkel sin hytte så eg og mamma bestemte seg for og gå en tur for å utforske campingplassen.
Og det var både gøyale spørsmål underveis på veien som vi kunne svare på men også en fitness del, prøvde noen av dem men ikke mange. Styrken var ikke med meg for å si det slik.

Vi fant også sopp ute i skogen der langet veien, noe mamma tokk med seg tilbake til hytten vår. Ettersom kvelden kom så var det kos med både god stemning og noe alkohol. Og eg prøvde sefølgelig luen til onkel, kan vel si at eg ikke syntes eg passet den like bra som onkel.

Lørdag så var det både fellesbilde, kjøre for å utforske å se nye ting, spille minigolf og ikke minst spise verden beste rett nemelig fårikål, elsker fårikål og det var digg middag.
Kjøreturen for å se nye ting var ganske koselig og det var mye fint og se på turen. Både naturen og hellerister.

Fikk tatt mange bilder av dette men tar ikke med alle, men veldig mye fint å spennende å les om også.

Møtte så søstera mi å hennes kjæresten som kom med båten deres og da var det rett opp for å spille golf. Det gikk ikke superbra for min del gøy var det selv om eg hadde fått murrende hodevondt.

Etter minigolf var det tid for god middag noe som ikke slo feil. Vært litt alkohol for meg også men siden eg fremdeles hadde noe murrende hodevondt så vært det ikke så mye alkohol lørdagskveld. Hadde planer om og kose meg mer med det men sånn vært det. Så da var det bare og slappe av i hytta til eg skulle legge meg og heller fokusere på det. Men alt i alt en koselig dag.

Søndags morning så var det tid for å rydde opp tinga mine å begynne og pakke det ned i sekken igjen før det vært en fellesfrokost og utvasking av hytta før turen gikk hjem igjen til Norge men før avreisen fra daftö camping så vært litt bilder av hvordan dem hadde dekorert utenfor.

En ganske så vellykket og flott helg selv med noe angst, savn etter Mari og tårer som trillet. Men eg prøvde så godt eg kunne å være et godt selskap.

Snakkes til neste gang og ha fortsatt flott dag og uke.

Stille.

Dagene går i det samme, sitter hjemme å enten ser på YouTube, serie eller film å vis det ikke er noe av det så spiller eg sims 4.

Hverdagen har blitt tomme og ensomme uten Mari, eg som er en sofa gris uten like og som hater kulde og vinter kjenner at eg savner å fryse mens eg forer Mari, trener hun, steller hun eller pusser utstyr. Eg trudde aldri eg skulle savne det og være kald, vått å sliten på den måten, men vist faen kjenner eg på savnet. Men uansett hvor mye eg savner det så klarer eg ikke tanken på å skaffe meg forhest. For du var den eg ville ha Mari, eg vil ikke ha noen andre.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Folk som følger meg på sosiale media har spørt meg om hvorfor eg ikke ønsker forhest?
Og svaret mitt er enkelt: bare tanken på å reise i en stall, passe på en hest, trene den, bli glad i den og falle for en ny hest som ikke er min gjør meg lei meg. For er bare 1 hest eg vil passe på, trene å være glad i men den hesten er ikke her lengre.

Eg skulle ønske at sorgen å tomrommet ikke var det som tokk over kroppen min, psyken min å hverdagen min men det eneste eg kjenner på er det.
Eg vil så gjerne se glede i livet men det får eg ikke til.

Det å kjenne på tapet fordi du måtte ta det tøffe og vanskelige valget  av dyr som står deg nær unner eg ikke min værste fiende en gang, for det er så vondt å vanskelig og håndtere i ettertid.

Hvorfor kan ikke livet mitt være enkelt for bare en liten stund ? Motgang gjør alt så mye verre.
Det er 1mnd og 1 dag siden eg sa farvel til deg Mari, men smerten eg kjenner på gjør at det føles ut som i går og ikke 1mnd og 1 dag siden.

Ja eg kunne snakket med legen min om dette og at det å miste Mari har gjordt meg deprimert og knust i en million biter men hva hjelper det når hjelpen i Norge ikke er der!
Å eg vett ikke hvordan eg kommer meg ut av dette heller for det å glemme hva som skjedde den 19.08.2024 er ikke noe eg glemmer på en veldig lang tid og eg kommer aldri til og glemme det heller.

Skulle gjerne ha skrevet et bedre innlegg men bloggen min handler jo om mitt liv som er preget av mental helse og hest. Det er ikke så mye innlegg om hest lengre men eg skriver nok noen innlegg om det men det får bli når eg kjenner eg orker det. Og eg kommer nok til og skrive 2-3 innlegg om Mari i året for å hedre hun men tror ikke det blir mer en det.

Vi snakkes til neste gang ❤️

Føler meg veldig tom og gleden er borte hvor dagene er like hverandre. Det er ikke noe spesielt som skjer lengre. Eg trudde aldri eg skulle savne det å være kald, vått eller sliten på den måten eg er vandt med, men eg savner det mye mer enn eg trudde.

Eg har hele tiden vært en sofagris og har alltids foretrukket sofakroken, men det endret seg. Nå har eg ikke noe å se fram til igjennom dagen lengre, skulle så gjerne hatt deg tilbake men det funker ikke. Eg er deprimert, sint, lei meg og klarer ikke å akseptere at eg har mistet deg fordi det er ikke riktig i mitt hode. Hvordan komme meg tilbake til en glad hverdag igjen, hvordan skal eg klare å komme meg videre når eg ikke har min teddybjørn på 600kg lengre ?

Livet mitt er ikke en dans på roser, det har det ikke vært heller men nå så føler eg bare at livet mitt er satt på pause selv om det er en ny dato for hver morgen som kommer. Eg sitter fast på den 19.08.2024 hvor eg ikke kommer med noen vei, uansett hva eg prøver på så kommer eg meg ikke lengre på stien.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Folk sier at motgang vil gjør deg sterke når du kommer til toppen, men når eg toppen i sikte. Eg har vært på en ryggsekk med flere 1000 kg og det sier at du blir sterkere og sterkere. Men hvor mange flere kg skal eg måtte bære på ? Eg er sliten å lei. Angsten, uro å noe hallusjoner har kommet tilbake på et verre nivå, sliter med søvnen selv om eg tar medisiner for den. Eg kjenner på en ensomhet som ikke vil forsvinne, ja eg har familien, kjæresten og katten vår men selv om eg har det så er ensomheten større. Hvordan skal eg håndtere alt ? Eg er ikke den sterkeste, eg er liten og lei.

Hva mer skal eg gjøre for at ting skal bli så mye bedre ? Eg har ikke så mye mer og gi heller. Eg kjemper for din del Mari men eg er sliten. Eg skulle ønske at livet var mer rettferdig enn hva det er.

ha en flott dag videre

Dagen i går var vanskelig, den var tøff og det valget eg tokk i går var et av dem værste å tøffeste valget eg noen sinne har gjordt. Eg prøvde å selge deg men uten hell og med min mentale helse som var begrunnelsen basert på alt som har skjedd. Eg har opplevd mye av det dårlige innen hestesporten dem siste mnd og det har vært tøft. Reaksjonen min selv om eg valgte det reneste å roligste alternativer så var eg ikke klar for hvordan eg reagerte.

Den 19.08.2024 var dagen eg gruet meg til og ikke ønsket at skulle skje. Men den skjedde, eg har griner siden du gikk bort i går og sovnet stille inn. Du er det beste som noensinne har hendt meg og hvem skulle tro at eg traumatisert kaldblodstraver skulle bli min drømmehest på alle områder. Du reiste til regnbuehimmelen for å gå over den å komme til dem grønne enger men fy faen så eg savner deg. Selv om dette var det beste for deg så er det virkelig det værste for meg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Du var mitt alt, å du var så mye mer en bare en hest. Vis eg forsvant eller ikke var ved din side så skulle du stoppe opp for å vente på meg og se etter meg. Det samme gjorde du mot kjæresten.

våre første 2 år sammen brukte vi på å bygge tillit å skape et bånd, vi hadde god tid på oss. Du ville ikke bli tørt i ansiktet men etter noen år med tillitsbygging så fikk eg lov til å stryke deg i pannen å gå under magen din. Du var den hesten alle sa å mente at ikke kom til å bli noe med tiden. Men vist faen beviste vi dem alle feil. Du vært flink å du fikk til mye bare du fikk tid å lov til å gjøre feil uten å bli straffet urettferdig.

Eg ha deg et løfte om at aldri skulle gi deg opp, det spilte ikke noe rolle om du var sur, sta, farlig, uforutsigbar eg skulle aldri gi opp. Eg ga deg også et løfte om at eg var ditt siste hjem, til syvende å sist så holdt eg det også, selv om gamle eier ga meg tillatelse for noen år siden om at vis eg måtte selge så fikk eg lov. Men det er et løfte eg aldri ønsket å bryte ovenfor hverken han eller deg min fine Mari.

eg viste at eg ville miste deg men eg viste ikke om det var til salg eller avliving. Og eg ønsket heller at du skulle få leve men med såpass mye usikkerhet på om det noen der ute som hadde gitt deg tid og det du trengte så var avliving det beste for deg, risikoen for at du skulle bli en kasteball igjen var for stor.

så eg tok det valget om å la deg slippe vis eg ikke fant det perfekte 10stjernes hjemmet il deg.

hvordan eg skal leve uten deg vett eg ikke, da du pustet ditt siste pust så tokk med 95% av meg også. Eg har ikke mange prosenter igjen da du var en så stor del av meg og den eg er. Men å være egoistisk klarte eg ikke. Du fortjener ikke å stå rett opp å ned å forfalle, så selv om det var det værste for meg å miste deg då var det til syvende å sist det beste for deg.
skulle bare ønske at det som var beste for deg ikke var det værste for meg.

men å ha en del av halen din blir feil, for du skulle jo ikke bli borte så alt for fort, vi hadde så mye mer som vi skulle oppleve sammen som vi aldri fikk.
vi skulle deler flere epler, gullerøtter å bursdager. Du vært 17år men kommer aldri til å bli 18. dette er ikke rett. Våre 7år et halvt år sammen var ikke lenge nok. Vi skulle ihvertfall hatt 5-10år til sammen på å skrive historie.

det er ingen hverken over eller under deg, det å finne en ny hest vil eg ikke. Eg vil bare ha deg. Du kan aldri erstattes ikke med en godt grunnrid perfekt ridehest kan erstatte deg. Du er mitt alt å komme alltids til å være mitt alt uansett hvor lang tid det går.

Du er dypt savnet jenta vår ❤️💔🕊️

Du er borte jenta vår, men aldri glemt.
hvil i fred vår kjære vakre Mari 🕊️🕊️💔

Vår bok sluttet for fort 💔 det mangler så mange deler av denne boken som er uskrevet.
Du glemmes aldri å et minnelys står tent 24/7 bare for deg, står med tingene dine som henger på minneveggen å der skal det stå 💔🕊️❤️ vi er sønderknust alle som en.

Hei

Å leve et liv uten min firbeinte venn er ikke noe eg vil eller ønsker men dem siste ukene har vært en utfordring for psyken for å si det mildt, eg føler at uansett hva eg gjør så er det ikke godt nok. Eg koster ikke bra nok, bidrar ikke bra nok, bruker for mye flis, snakker for mye, føler at alle tror eg er ganske så dum og ikke vett ting, eg trener ikke hesten min nok, eg gir ikke hesten min nok stell. Alle disse små tingene som egentlig er småtteri men som eg føler på hver eneste dag fordi eg har fått så mange påpekelser osv.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Eg vett ikke om eg skal tvinge meg selv til og holde ut i 3år til fks med det samme opplegget for å så knekke verre enn noen sinne eller skal eg lage en Finn annonse for å prøve å selge min bestevenn i håp om at det er noe der ute som er villig til og ta over hun selv om det knuser meg totalt, bare tanken på det får meg til å ville grine. Hva skal eg gjøre når det ikke fungere å snakke om det å at eg kan si hva eg mener å føler. Vi har prøvd den prate biten flere ganger men uten hell så hva skal eg da gjøre.
Eg vil ikke ta det valget med å legge min aller bestevenn ut til salgs men hvilke alternativ har eg vis eg ikke er sikker på at eg kommer til og holde ut i 3år til. Mari fortjener å ha en eier som trives og som ikke går rundt å er nervøs for å gjøre feil, som tenker på alt mulig.

Eg har lovet Mari, meg selv og gamle eier at Mari skal være hoss meg til den dagen hun går bort men sånn som det er nå så blir eg revet i fillebiter litt etter litt for hver dag som går. Godt mulig at eg er trangsynt, å legger meg opp i filleting men når eg føler at eg er den eneste som får påpekelser osv så er det valsneklig.
Eg kjenner at eg er lei, men vett ikke hva eg skal gjøre men mye tyder på at eg må ta det valget om å legge min aller bestevenn ut for salg å miste min kompis, støtte å det som holder meg på beina.

Hvordan skal eg kunne si hade ? Og vis det ender med det så må eg håpe at noen vil kjøpe hun vis ikke så er siste utvei enda verre.

Så hva i helvete skal eg liksom gjøre med det ?

Hestesporten skal heie folk fram ikke få dem til å føle seg dritt, men det er akkurat det hestesporten har fått meg til å føle. Når et stallmiljø har gått så langt at eg har mistet gleden å kan risikere å miste det eg brenner for så har ting gått alt for langt å da mener det virkelig for langt.

Vi blogges.

Hei alle sammen.

Dem siste ukene har vært veldig opp å ned, mye tanker om hva vi skulle kjøpe og prioritere forrige mnd og framover om hva er viktigst å få i hus og hva kan vi kjøpe om noen mnd.

forrige mnd så fikk vi jo kjøpt flere av dem dyreste tingene fordi det var skattefritt men til tross for at flere ting vært fikset forrige mnd så gjenstår det enda noen ting som er noe dyrere enn andre ting, denne mnd blir det innkjøp av sofa til stuen for å kunne ha det enda mer hjemmekoselig og fram til vi får møbler på plass så blir det ikke noe housetour heller da det ikke er så veldig mye å vise fram enda.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men den så venter på noe godt, venter ikke forgjeves sies det.

For vi skal kjøpe både sofa, stor hylle æ, ny tv, tv benk å stuebord å flere av disse tingene kan vi få kjøpt samtidig så fort sofa, tv å stor hylle er på plass.
Har jo også fått kjøpt og satt opp hyllesystem til oppbevaring av kjøkkenmaskiner, og det har fungert veldig bra, ser også veldig ryddig ut på flere områder.

Balansen mellom å dekorere hjemme å trene hest er noen dager tungt,men som oftes så er det ikke tungt mer uvant med avstanden for min del til tross for at eg har gått den veien til å fra stallen mange ganger 😅

Men til mer vi får av møbler til bedre vil det bli også det er det ikke noe tvil om.

Det blir bra når vi kommer nærmere mål ihvertfall 😊 når vi har fått møbler på plass å småting så blir det housetour.

Vi blogges