Stille.
Dagene går i det samme, sitter hjemme å enten ser på YouTube, serie eller film å vis det ikke er noe av det så spiller eg sims 4.
Hverdagen har blitt tomme og ensomme uten Mari, eg som er en sofa gris uten like og som hater kulde og vinter kjenner at eg savner å fryse mens eg forer Mari, trener hun, steller hun eller pusser utstyr. Eg trudde aldri eg skulle savne det og være kald, vått å sliten på den måten, men vist faen kjenner eg på savnet. Men uansett hvor mye eg savner det så klarer eg ikke tanken på å skaffe meg forhest. For du var den eg ville ha Mari, eg vil ikke ha noen andre.
Folk som følger meg på sosiale media har spørt meg om hvorfor eg ikke ønsker forhest?
Og svaret mitt er enkelt: bare tanken på å reise i en stall, passe på en hest, trene den, bli glad i den og falle for en ny hest som ikke er min gjør meg lei meg. For er bare 1 hest eg vil passe på, trene å være glad i men den hesten er ikke her lengre.
Eg skulle ønske at sorgen å tomrommet ikke var det som tokk over kroppen min, psyken min å hverdagen min men det eneste eg kjenner på er det.
Eg vil så gjerne se glede i livet men det får eg ikke til.
Det å kjenne på tapet fordi du måtte ta det tøffe og vanskelige valget av dyr som står deg nær unner eg ikke min værste fiende en gang, for det er så vondt å vanskelig og håndtere i ettertid.
Hvorfor kan ikke livet mitt være enkelt for bare en liten stund ? Motgang gjør alt så mye verre.
Det er 1mnd og 1 dag siden eg sa farvel til deg Mari, men smerten eg kjenner på gjør at det føles ut som i går og ikke 1mnd og 1 dag siden.
Ja eg kunne snakket med legen min om dette og at det å miste Mari har gjordt meg deprimert og knust i en million biter men hva hjelper det når hjelpen i Norge ikke er der!
Å eg vett ikke hvordan eg kommer meg ut av dette heller for det å glemme hva som skjedde den 19.08.2024 er ikke noe eg glemmer på en veldig lang tid og eg kommer aldri til og glemme det heller.
Skulle gjerne ha skrevet et bedre innlegg men bloggen min handler jo om mitt liv som er preget av mental helse og hest. Det er ikke så mye innlegg om hest lengre men eg skriver nok noen innlegg om det men det får bli når eg kjenner eg orker det. Og eg kommer nok til og skrive 2-3 innlegg om Mari i året for å hedre hun men tror ikke det blir mer en det.
Vi snakkes til neste gang ❤️
